...

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hva jeg skal velge. Noe som er helt dustete. Jeg har tenkt på dette i over et halvt år, og spesielt den siste måneden uten å klare å finne frem til hva som veier mest. Til slutt har jeg valgt å prate om det med de to det kommer til å gå utover. Jeg vet at jeg må sette meg selv først, når alt kommer til alt. Så hvorfor klarer jeg ikke å se hva som er best for meg? Kan noen vær så snill og bare si det til meg, noen som er helt objektive?Jeg føler begge sider har satt seg vrange, for å få til det som er best for dem. (Selvfølgelig, det er jo det man bør gjøre) Så hvorfor klarer ikke jeg å se hva som er best for meg? Jeg kjenner jeg blir dratt mellom to personer. Det føles som et luksusproblem å måtte velge mellom to fantastiske ting samtidig som det føles helt forferdelig, siden jeg må gi slipp på en av dem. 

Skulle bare ønske at hver side kunne tilpasset seg litt til meg. Jeg får litt lyst til å gi opp begge deler og heller synke i havet. 

Jeg er redd for å gi slipp på en drøm og en mulighet som kanskje aldri kommer tilbake, jeg er redd for at det skal gnage på meg i mange år etterpå, og at det skal gnage på forholdet til meg og C. Jeg er redd for å miste V som teampartner, redd for å starte helt på nytt, helt alene. Finne ny teampartner, ny jobb, jeg er redd for Norge og alle jeg har gått i klasse med som jeg MÅ møte på i denne lille reklamebransjen. Redd for å aldri komme meg ut fra Norge igjen. 

Jeg er redd for å miste C.